Hvor ble det av Jesus?
Kristi himmelfartsdag markerer at Jesus steg opp til himmelen, med trøtte bein og med et viktig budskap. I det Jesus viser veien til himmelen, åpnes det opp for at Den hellige ånd skal komme til jorden og hjelpe disiplene med å spre budskapet om menneskesønnens liv, død og oppstandelse. Evangeliene forteller om denne menneskesønnen som en gang vandret rundt på jorden, han som skulle sette så dype spor i både vår identitet og det vi har valgt å vie vårt liv til.
Oppdraget med å forkynne evangeliet er større enn vår menneskelige eksistens. Budskapet er større enn vi kan fatte. Det skal ikke være lett å forstå hva som ble sagt eller hva som faktisk skjedde. Historien om himmelfarten har blitt fortalt om og om igjen, for så deretter å bli skrevet ned. Fortellingen har et særpreg, den bærer et løfte om Jesus fra Nasaret som viser seg for menneskene før han stiger opp til himmelen, men som også har sendt ned en ånd som skal være til stede overalt. Han har gitt oss et løfte om at «jeg skal vise deg en vei og jeg ofrer meg for deg».
På Kristi himmelfartsdag leser vi fra Markusevangeliet (Mark 16, 19-20) som forteller at Jesus, etter at han hadde snakket med sine utvalgte disipler, ble tatt opp til himmelen til «Gud, den allmektige Faders høyre hånd». Jesus får dermed ta del i Guds makt, han er ikke lenger begrenset av tid og rom som vi er. Tiden er borte, han finnes nå i alle mennesker, steder og tider. Budskapet er en sann glede, fordi det gir oss et håp, noe å strekke oss etter, og det gir oss en egen kraft. Det 16. kapittelet i Markusevangeliet forteller om graven som er tom. Hvor er Jesus? Er han over meg, under meg eller ved siden av meg? I Efeserbrevet (Ef 4, 7-10) argumenterer forfatteren for at hvis Jesus først har steget opp, må han ha vært iblant oss. Det er ingen som har sett ham, men han må være her. Hvordan har han klart å komme seg ned til jorden uten at noen så det, uten at noen så en skikkelse foran seg?
Videre står det i Efeserbrevet (Ef 4, 7-10) om ham som først var steget ned til det aller laveste og var blant oss mennesker på jorden, og at han er den samme som steg opp over alle himler for å fylle alt. Nå kom den varme følelsen hos meg. Tenk at han har vært midt iblant oss tidligere! Videre leser vi i Efeserbrevet (Ef 4, 7-10) at håpet er gitt, men hvem er så håpet gitt til? Inderlig tror jeg at dette håpet er gitt til den som tror, den som tror at Jesus steg opp fra jorden for så å ta sin rettferdige plass ved Guds høyre hånd.
Hva betyr det å fare opp? I Bibelen blir det brukt flere metaforer som tilsier hvordan man kan dra opp til himmelen. Enten om det er ved hjelp av en sky, engel eller jordskjelv er dette vanskelig å forstå for meg. Det er mye som er vanskelig å forstå med Kristi himmelfartsdag, og det er en dag mange ikke vet så mye om, selv om budskapet er stort. Det er vanskelig å forstå hva som faktisk skjedde. Det eneste vi vet er at denne dagen bærer et budskap om en som ofret seg for menneskeheten, tok sin rettferdige plass i himmelen, men la igjen noe hellig som hver og en av oss har inne i seg, og som gjenspeiler hele fortellingen om mirakelet. Dagen er viktig fordi den gir oss et håp om at vi skal fortsette å tro på noe som faktisk finnes. Vi skal tro på at vi ikke er alene, for vi har ånden med oss i den materielle verden.
Etter å ha lest bibeltekstene sitter jeg igjen med flere spørsmål: Betyr det å være himmelfarter at man overskrider det menneskelige, til noe som er mer abstrakt eller diffust enn vår egen menneskelige eksisens? Trenger vi et konkret bevis på at himmelfarten er et levende fenomen, eller holder det bare å tro på at det skjedde? Vi har flere ulike fortellinger om hva himmelfarten var. Det er kanskje ikke så rart at et så underlig fenomen har blitt forstått på mange forskjellige vis. Lite visste menneskesønnen som en gang vandret på denne jord, at han skulle bli ett av de mest betydningsfulle mysteriene som finnes, fra nå og til evig tid. Og i det ligger et mysterium som ingen andre noensinne har hatt eller kommer til å få. Noen trenger alt Jesus er, og at han er sann. Ikke nødvendigvis at han skal stige opp av intet for å overraske oss, men at vi vet at menneskesønnen en gang fantes og gikk med oss på denne jord, og at det er sannheten.
Så hvor ble det av Jesus?
En lengre versjon av teksten finnes her: Nytt norsk kirkeblad 2-2020, ss. 95-98. Vi takker redaksjonen for å kunne trykke et redigert utdrag.